Skulle æ fått eller velgt et yrke, uten å utdanne meg, uten å gi nåkka for det, og uten de utenomjordiske evnan må ha for å bli det yrke æ snakke om no, så skulle æ blitt astronaut! Ka e vel meir spennende enn verdensrommet?!
I dag på spinninga, sa han som holdt spinninga som e pappan til venn min som æ spinne med, ho Ida, nåkka som fikk meg til å tenke. På sang nummer ti, som e den sangen pulsen skal nå det høyeste punktet, starta vi med å stå og vi skulle stå sangen ut. Etter vi hadde stått ei lita stund 'dempa' sangen seg på en måte, blei litt roligere, og den dypeste bassen blei borte. Og litt etter det igjen kom den tilbake til den varende harde takta, og vi fant fort rytmen igjen. Dét va starten. Og så sa han som holdt spinninga "no e vi i gang." Og det va da æ kom til å tenke på det å være astronaut. Ser du bort i fra all treninga og alle åran med opplæring og forberedelsa, så må jo starten være det verste. Utifra det vi får med oss fra media, så virke det som om det funke svært få gang, men ikke veit æ. Men tenk de gangan startan går, da man kommer seg i den rette posisjon nesten uten problem, det må være en fantastisk følelse. Og det e der det kommer inn i bildet, iallfall sånn som æ ser det for meg, at de som sitt ganske så trygt nede på jorda sir "no e vi i gang." Og så e man i gang. Begynnelsen på nåkka som muligens blir historisk, og nåkka som kun få, få persona får oppleve i denna verden. I detta universet. No e vi i gang, vi har passert startfasen, no e vi en del av spillet.
Phoenix e et av mine favorittband! Denna plata Phoenix – Wolfgang Amadeus Phoenix e kjempebra. Kjempebra! Spesielt Lisztomania. Og 1901. Og Fences. Og Love Like A Sunset I og II. Og litt Lasso også, begynnelsen på den. Men mest de fem første æ sa. Uansett, GODNATT!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar