Fail forever

Man kan ikke la seg knekke. Man kan la seg røre. Man kan gi medfølelse. Men kan prøve å begripe korsn smerte en kan føle. Man kan prøve å forstå seg på det kunstige livet en kan leve før det tar slutt. Man kan prøve å forstå seg på dumskap. Man kan prøve å forstå korsn folk kan ødelegge livan sine, kun på grunn av hevn. Korsn voksne menn kan være så ansvarslaus, at de dreg med seg unge menn i krigen. I gjengen. Ka godt vil det vel gjøre om han får et blåøye i et par uke. Tenke man ikke over at så mye som et slag, så mye som et skjeldsord kan frata deg mange mulighete i livet? Du kan ikke dra i forsvaret. Du kan ikke krysse Atlanteren. For at du har en prikk på bladet. Du fratar ikke bare andre sine muligheite når du tar livet av dem. Dine egne, ka med dem? Ka med de som ville gitt ka som helst for å få de ti minuttan tilbake av livet sitt, og gjøre om på det siste? Mens dåkker som har kroppen dåkkers i behold, som kan se klart, og tenke klart, dåkker rote det bort på grunn av en dum fase av livet. Visste dåkker ikke at hjernen e som et egg? Det skal ikke så masse til for å knuse den. Visste dåkker ikke at den søte hevn ikke e så søt så lenge? E den søt no? Ville du ikke tatt tilbake de ti minuttan? Ville du ikke gått ut av bilen viss du hadde fått sjangsen igjen? Kor mange ser opp til dåkker no egentlig? Slutt å la dåkker lure av den korte perioden av livet dåkkers der alt handle om å vise kor sterk du e. Kor sterk e mentaliteten din no egentlig? Får du sove om natta? Har du skreke mange tåra de siste dagan? Uansett om dåkker hadde gjort det eller ikke, så hadde vel livet gått sin gang? Men isteden for endte det for dåkker, istedenfor sa alle dåkkers framtidige muligheite "nei" i det dåkker hadde slått. Mens fornuftige og ansvarfulle sjela får brev i posten om at de e kommet inn på sine drømmestudie, sitt dåkker innfor fire vegga uten dør og vindu. Mens dåkker sløse bort livan dåkkers på å vise i en halvtimes tid kem som e størst, kem som har kontroll.