Det va i dag, i det æ kom over en bakketopp, at en av Sørreisas kjekkeste menn kom jogganes forbi. Med mitt hode senka mot bakken så han meg i mitt svakeste øyeblikk, nemlig etter den lengste bakken på strekninga rundt vannet. Æ sykla kanskje toppen 3 km/t, han jogga nok fortere enn æ sykla. Kor gammel e han egentlig? Iallfall ti år eldre enn meg! Og æ, som e 17,5 år og frisk som bare det, klare så vidt å skru opp farta etter en bakke. Omg, æ må ta meg i sammen.
I sta, mens æ satt å hørte på denna vakre sangen med Moddi vs. Kråkesølv, sendte søstra mi melding; ho og venn hennes hadde hatt en fantastisk dag i Paris, og for å toppe det heile tok de heisen opp til toppen av Eiffeltårnet. Takk for at du delte det med meg. Og viss du lure på koffer æ ikke svare på alle meldingen du sende, så e det ikke for at æ ikke bryr meg, men for at æ ikke har nåkka å fortelle tilbake. Kanskje æ også drar til Paris engang. Mest sansynlig aleina ettersom, 100% seriøst, ingen vil dra nån plass med meg.
Ka vente æ på egentlig?
Æ syns det e på tide å satse litt, og å stole på meg sjøl. Ingeborg Selnes – Feel It.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar