fredag 10. september 2010

Gonna wash my bones

Æ dro til Døgnvill forrige helg. Æ rakk bare Thomas Dybdahl, Aha, Band of Horses, Chamillionaire og The Prodigy. Bare og bare... det va jo uansett FANTASTISK! Hadde det fint på konsert, og hadde det fint med søstra mi.

Thomas Dybdahl, hadde æ vært ho jenta med vottan som fikk bestemme korsn sang dåkk skulle spille, og hadde æ stått litt lenger fram, så hadde æ ropt "ADELAIDE!!!!!" Du har logge på toppen av lista mi over nydeligste stemme i mange år, og no først har æ hørt den med mitt blotte øre. Utenomjordisk.





Hadde brillan på til en hver tid sånn at æ kunne få med meg ka som skjedde og faktisk nyte musikken. Syntes Aha va dritbra, æ e glad æ fikk med meg de før det e over! Og så Band of Horses, va jo bare heilt sykt bra live! Stemmen hannes høres likens ut i virkeligheita, så æ va ikke skuffa. Og gjett om æ blei glad når de spelte en av demmes kuleste sanga, The General Specific! Av en eller anna uviss grunn trudde æ den sangen va bortprioritert på konserta, men NEIDA! Så æ blei dritglad og sang med. Og når de spelte The Funeral låt det sånn her fra publikum: "AAAAW!" Æ va også en av de, med en tåre i øyekroken.

Og så va det jo Prodigy da... Æ e ikke lenger nåkka ravepartyjomfru for å si det sånn. Hadde brillan på, og hetta over hodet, og hoppa så høyt æ kunne samtidlig som en ukjent tromma meg på ryggen med lightsticken sine... Æ meine, det hadde jo bare vært teit om æ va den eineste som ikke hadde føttern like mye vekk fra bakken som på bakken. Det va jo et blendene show. He, he.

Æ og søstra mi så The Last Song og Remember Me. The Last Song va selvfølgelig fin. Og Remember Me..... Etter det æ har forstått har den ikke fått allverdens med brae kritikka, men omg, den traff meg midt i ansiktet, midt i hjerte, midt i brystkassa, og alle burde se den, for den har det som skal til for å være en bra film. Og da snakke æ om at den virkelig har et sterkt vendepunkt, og den ende virkelig ikke med nåkka klisjé. Æ skrik ikke akkurat lett når æ ser på film, men æ satt med hendern på hjertet, og trur æ kanskje fikk nån rynke mellom øyenbrynan mine også. Så mitt tips e; se den.

Elske forresten den delen av sangen Cecilia med Thomas Dybdahl, der han syng "here i am, flesh and bones" gjentatte ganga. Får ståpels av den stemmen. No må æ ut og gå med hunden. Ja, det e rett, min Eio e tilbake igjen. Og æ kommer sikkert til å angre foralltid for alt stygt æ har sagt om han bak ryggen hannes viss han dør før meg, men han e et helvete å gå med! Det e han som går tur med meg! Dreg tur med meg! For å gjøre det enkelt for dåkker å forstå kan man si det sånn her; han har en pointerkraft, og en pointerkraft e fire hestekrefta, minst. Snakkes.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Følgere