Mitt store forbilde Bjarte Paul Tjøstheim har møtt sin motmann. I går lagde nemlig æ og ho Rikke kebab, og æ sto for nanbrød. De blei rimelig fantastisk, og min søster presterte å kalle meg for nanbrødekspert! Det gjor at æ fikk en eksepsjonell følelse, og æ tenkte: det finnes håp for meg også. Æ kan også være god på nåkka, faktisk, så kan æ være en ekspert i nåkka.
Uansett. I dag va det tid for en ny dag på NM. Æ va egentlig ikke satt opp til å filme i løypa, men den gang ei, for at TO stk i løypemannskapet kom ikke, og det va til STOR fordel for meg! Æ fikk kanskje ikke prøve riggen, men æ fikk stå på standplass! Det va dritkult og utfordranes, og for alt æ veit så det sikkert relativt jævlig ut, men det va tross alt min første gang, og for å bli flerkameraprodusent må man gå en treårig utdannelse, så.....
Bortsett fra folk som e blind, så må æ være den æ kjenne som ser dårligst (uten å ha sammenligna tall og styrke med andre brillebrukera). Men æ trur æ og han Tarjei har hatt intens blikkontakt ved fleire anledninge de siste dagan... Viss vi har hadd det, så va det iallefall praktfult. Han vant igjen i dag, og no har han vunne to løp av to mulige! For en mann. Hans latter og smil e så flott.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar