It can work for you, and you know that it will!

Du står på sykkelen i seks og et halvt minutt og stirre deg sjøl i øyan. Av og til får du frysninge av kor konsentrert du e. Du imponere deg sjøl. Høytaleran lyde nesten krig. Og du klare å følge takta, heile veien. Tempo e viktigere enn belastning.

I dag forsto æ for fult sammenhengen mellom puls, utholdenhet, blodomløp og oksygen. Og det e godt å vite at man e en av de som ikke treng å si hver gang man må løpe litt "æ eie ikke kondis." No veit æ at æ e istand til å jogge en liten tur uten å dø. Det e fint å se at man får litt igjen for det man gjør. Og det e en fin følelse at man endelig e kommet over den lange dørstokkmila.

FORRESTEN. Æ sa ingen ting om detta i går, men dåkker MÅ høre på Two Door Cinema Club – Something Good Can Work. Den e faktisk jævla BRA! Spesielt når sola e på tur ned på den duse himmelen, og du går fort atmed søstra di på vei hjem fra trening. Spesielt måten den fordobble det gode humøret ditt i denna fine vårmåneden. Spesielt på grunn av måten den bygg seg opp på (iallfall på min iPodversjon), de lystige gitaran, og når han syng så fort og sir it can work for yooooou and you know that it will. LYTT!



Korsn e det mulig å ikke være glad når himmelen ser sånn her ut?! Så, med et smil om munnen avslutte æ denna kvelden med et glass melk, ei skive ananas og ein nødvendig dusj. Og i mårra blir det fleire smil om munnen når vi har filmoglyd de siste 90 på skolen, og så e det Dagfinn Lyngbø for alle penga (det e faktisk det)! Og kanskje en is. Og kanskje en ny shorts. Og enda meir Two Door Cinema Club – Something Good Can Work, for real, hør! Og va det nåkka meir? Nei. HACE AND BLAZE EVRY1!